Professorer ville verne knausen på Blindern. Nå vinner de trolig fram.

Kalkknausen på Blindern er ikke en hvilken som helst knaus. Den er tilholdssted for flere kritisk truede arter, og derfor vakte det sterk motstand da den lå an til å bli bygget ned eller lagt i skyggen med store konsekvenser for plantelivet. Nå vil Ferd Eiendom bevare knausen. 

IKKE SIKKERT ENDA: I planforslaget som Ferd Eiendom vil legge ut på høring, skånes kalkknausen. Direktør for Ferds Marienlyst-prosjekt, Øyvind Svare Lorentzen, påpeker imidlertid at det kan komme endringer i planprosessen.

Foto: Ola Gamst Sæther

I 2020 kjøpte Ferd Eiendom NRK-tomta. Året etter solgte Opplysningsfondets fond en tomt på 10 dekar til Ferd, som knytter NRK-tomta sammen med UiOs arealer på nedre Blindern. 

Som Uniforum omtalte i 2022, var planen først å bygge på en måte som kom i konflikt med den såkalte kalkknuasen. Hvis ikke knausen ble bygget ned, kunne den havne i skyggen – med fatale følger for plantelivet. 

Ferd Eiendom ville vurdere muligheten for å flytte knausen, som ligger mellom Halvor Blinderens plass og Blindernveien nederste ved universitetsområdet. Men forslaget møtte liten begeistring fra en gruppe vitenskapelig ansatte i geofag og biofag ved Universitetet i Oslo. 

I et brev til Plan- og bygningsetaten, sendt i oktober 2023, tok en rekke forskere ved Institutt for biovitenskap og Institutt for geofag sterkt til orde for at knausen måtte bevares. Naturvernforbundet Oslo Nord har dessuten jobbet over lang tid for å bevare knausen, og de har blant annet sendt brev til Oslo kommune. 

I det siste planforslaget har Ferd lagt opp til at knausen og det nærmeste området rundt skal bevares. Halvor Blinderns plass, hvor det er en parkeringsplass i dag, er tegnet som et friområde i forlengelsen av grøntområdet hvor Halvor Blinderens grav ligger. 

I planforslaget som er sendt til Bymiljøetaten og blir lagt på høring tidlig neste år hvis alt går etter planen, er plassen skånet. 

KRITISK TRUET: På kalkknausen, som ligger mellom Blindernveien og Halvor Blinderns plass, vokser flere kritisk truede arter. Foto: Ola Gamst Sæther

Lover ingenting

Direktør for Ferds Marienlyst-prosjekt Øyvind Svare Lorentzen, poengterer at prosessen som skal pågå neste år og året etter kan føre til endringer. 

Først skal Plan- og bygningsetaten ta stilling til forslaget. Deretter skal det legges ut på offentlig høring, trolig tidlig neste år. Når naboer, offentlige etater og andre aktører har sagt hva de mener, skal Ferd jobbe videre med planen før Plan- og bygningsetaten tar stilling til et endelig utkast.

Hvis alt går etter planen, vil det endelige utkastet bli sendt til Plan- og bygningsetaten innen utgangen av 2026. 

– Nå er det mange hensyn som er veid opp mot hverandre. Vi har presentert det vi mener gir den beste utviklingen i sum, og så vi håper dette blir summen til slutt, men nå er det mange som skal få anledning til å gi innspill, sier Lorentzen. 

– Kan det skje at noen bygg som flyttes etter innspill havner i konflikt med kalkknausen likevel? 

– Det håper jo ikke vi, men det kan vi ikke garantere på dette stedet i prosessen. Slik planen ser ut nå, tror jeg det er vanskelig å lage en reguleringsplan hvor eksisterende natur blir lagt som premiss på en bedre måte. 

Lorentzen er tydelig på at Ferd er opptatt av å  gjennomføre utbyggingen på en måte som skåner mest mulig natur og eksisterende grøntområder. Blant annet er det lagt opp til at flere hundre trær innenfor planområdet skal bevares.

NYE TEGNINGER: Slik kan den nye bydelen bli, ifølge planforslaget fra Ferd Eiendom. 

Nasjonal verneverdi

I et brev til Plan- og bygningsetaten tok dessuten en gruppe vitenskapelige ansatte ved UiO sterkt til motbør mot utbygging som vil ødelegge eller skyggelegge kalkknausen. 

De framhevet at det vokser en rekke sjeldne arter på knausen, hvorav noen er kritisk truet. «Disse artene har nasjonal verneverdi. Det er dessuten sjeldent å finne så mange rødlistearter på et så lite areal», skrev de i brevet.  

De framhevet dessuten at både vegetasjonen og knausen brukes til undervisningsformål, og at bergartene har forskningsmessig verdi. 

«Bergartene består av porfyr og kontaktmetamorf skifer og representerer en av de få gjenværende blottningene av slike bergarter i strøket Majorstuen-Blindern. På Institutt for geofag har det vært ytret ønske om fjerning av parkeringsplasser for å gjøre kalkknausen mer tilgjengelig for ansatte og studenter uten å utsette området for slitasje», skriver de UiO-ansatte.

Forskerne skriver at de mest oppsiktsvekkende artene er aksveronika, knollmjødurt, nakkebær, smaltimotei og enghavre. 

På Rødlisten, som er en liste over særlig utsatte arter, står aksveronika, knollmjødurt og smaltimotei som sårbare. Nakkebær og enhavre er vurdert som nær truet. 

Bak brevet sto professor emeritus Klaus Høiland, professor emeritus Leif R. Ryvarden, professor Anne Krag Brysting, professor Dag O. Hessen og førstelektor Pernille Bronken Eidesen ved Institutt for biovitenskap, og førsteamanuensis Henrik H. Svensen, forsker Reidar Müller og seniorrådgiver Thor Axel Thorsen ved Institutt for geofag. 

 

«Frarådes på det sterkeste»

I brevet viste de ansatte til at Ferd hadde sett på muligheten for å flytte enten knausen med plantedekke eller bare dekket. 

Dette mente forskerne var en dårlig idé. 

De viste til en konsekvensutredning Ferd selv bestilte, hvor utrederne konkluderte med at en flytting vil føre til «betydelig miljøskade», og gjorde det klart at de delte denne vurderingen. 

«Dette er en helt korrekt vurdering. Vegetasjonsdekket består av glissent kratt og flerårige urter og gras. Jorddekket er skrint, nesten fraværende. Buskene og urtene har dype røtter som trenger ned i den løse berggrunnen. Det sier seg selv at å flytte den vil være umulig. Et alternativ vil være å ta opp buskene og urtene, og plante dem i en hage, men da forsvinner hele poenget med knausen. Flytting av vegetasjonsdekket frarådes derfor på det sterkeste», skrev de.

Utrederne og forfatterne bak brevet vurderer det også som umulig å flytte knausen uten at den går i oppløsning. 

Boliger og næring

Den planlagte utbyggingen mellom Blindern og Marienlyst blilr omtalt som Innovasjonsdistriktet Oslo Science City (Kunnskapsbyen i Oslo), og planen er at mange av de nye næringslokalene skal fylles med virksomheter relatert til vitenskap. 

– Funksjonene blir litt over 60 prosent boliger og circa 40 prosent næring, hoteller, undervisning og kontorer, sier Lorentzen. 

I planforslaget er det lagt opp til kvartalsstruktur med kombinasjon av boliger og ulik næring. 

Høyden på mange av byggene er nedskallert sammenlignet med hva det har blitt lagt opp til i tidligere planutkast. 

– Ifølge rammene som lå der før, var byggene ganske jevnt høye, men nå har vi differensiert veldig.

Lorentsen forteller at det fortsatt er lagt opp til noen tårn på 12 etasjer, men at den gjennomgående gesimshøyden er 5 etasjer i forslaget. Nærmest Blindern skal den generelle takhøyden bli lavere. 

 

 

 

Av Øyvind Aukrust
Publisert 17. nov. 2025 04:30 - Sist endra 21. nov. 2025 14:28

Logg inn for å kommentere